- Det å leve er så forunderlig at det levner svært liten plass til andre beskeftigelser

Emily Dickinson

Viser innlegg med etiketten lister. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten lister. Vis alle innlegg

fredag 13. august 2010

Helene i Trondheim

Jeg er tilbake!

Helene i Trondheim dro på sommerferie, og bloggen blei igjen i Trondheim. Nå er sommerFERIEN (vi håper det fortsatt er litt sommer igjen, selv om det ikke er mer ferie) over og det er bloggetid igjen! Dessuten er det eksamenstid, og som alle veit er eksamen = prokastinering = blogg :-)

Hva blei egentlig ferien brukt til? Her kommer sommerens liste.


  1. Kjørt båt for første gang.
  2. Kan kalles tindebestiger og brevandrer. Uranostind 2149 m.o.h. I say no more!
  3. Har brukt ordet URA flere ganger denne sommeren enn tilsammen i hele sitt liv. Uren, luren himmelturen, steinrøys steinrøys svelt i hjel. 
  4. Spist like mye bær som annen mat
  5. Nattbada
  6. Sovi under åpen himmel
  7. Har lært at "merket sti" på kartet betyr at det er merket, men ikke at det nødvendigvis er sti. (Les: UR) 
  8. Hatt sangkonkurranse i dokø
  9. Har lært at stein har ulik lyd etter type, hvordan de ligger og størrelse. (Se punkt 3 og 7)  
  10. Blitt hoppende glad 
  11. Hatt filmmaraton på en regnfull dag
  12. Sydd festivalskjørt
  13. Liggi i fosterstilling med magekramper og ledd så jeg har grini takket være Mariannes plutselige nattlige innsikt: "Det er bedre med flere måneder i strekk enn å ta fire måneder å dele på to."
  14. Har gjenoppdaget fantastiske badetjern.
  15. Blitt litt klokere etter å ha lest Khalil Gibran - Profeten, Pinnsvinets Eleganse og Paulo Coelho.
  16. Finni ut at det er bedre å være matforgifta sammen med noen enn alene. 
  17. Fletta blomsterkrans til nydelige kusiner og andre venner.
  18. Vært i badeland til hendene med riktighet kunne kalles svamper
  19. Har syngi og dansa til Gåte, Thomas Dybdahl, Los Horribles, Mhoo, Ingrid Olava, Hjàlmar, Groovy Company, Röyksopp, Skambankt, Navigators(fra soveposen) de Lillos og Sivert Høyem.
  20. Ledd, grått, dansa, sloss, drømt, syngi og fundert på livet, kjærligheten, katter og alt det andre. 




torsdag 1. april 2010

Den siste dagen i Paris... En vandrehistorie

Jeg har finni ut at den siste dagen min i Paris fortjener et blogginnlegg. Føler jeg skylder verden å fortelle min historie, for å gi mot til alle andre vimsehuer der ute som har liknende historier å fortelle. Dere er ikke alene! Jeg veit jeg kommer til å bli mobba og hengt ut, men sannheten må fram. Jeg ofrere meg...

Når jeg blir kjent med nye mennesker skjønner de ofte ikke hvorfor jeg sier jeg er vimsete. Etterhvert får de erfare det...

Det er siste dag i Paris etter noen nydelige vårdager med museumsbesøk, kirker, kafeer, salsa, baguetter og The holiday. Mitt hjem denne tida har vært Jenny sin loftshybel i 7. etasje i en eldgammel bygård i sentrum av Paris. Den er akkurat som et studentkrypinn i Paris skal være:

  • Knøtt liten (stua er også kjøkkenet er også gang er også soverom er også arbeidsværelse er også bad (dvs. vask)), man må omrokkere mennesker der det er breiest i rommet hvis en person skal forbi en annen. 
  • Det er utsikt til Eifeltårnet, og bygårdstak med orange piper. 
  • Det trekker ikke fra vinduet, det blåser... 
  • Strømmen går etter noen minutter når noe mer enn kjøleskapet skal ha strøm. Etter det er det disko en stund... 
Jenny har en herlig presentasjon selv på sin blogg, her

Så er altså siste dag kommet, og jeg har et stramt program fra morgen til avreise. Planen er å møte Jenny halv 5 for å spise etter å ha vært hjemom og pakka for så å dra til flyplassen halv 6. Turen gikk kl halv 9 på morgenen først til Sacre Coeur, så Dali-museet, kafebesøk, også Pompidousenteret (dvs. samtidskunst). Halve museet var stengt, men jeg klarte likevel å bruke en god del tid der inne... 

Når jeg går inn på et kunstmuseum, særlig aleine, opphører tid, sted, klokke og mobil å eksistere. Jeg går inn i en boble. Det samme skjedde på Louvre der jeg gikk 6 timer og hørte på Sigur Ros, så på kunst og ikke sa et ord til noen, helt til vakta sa noe til meg. Da klarte jeg ikke helt å bruke munnen til å forme ord lengre, den evnen var blitt borte i museumsgangene... Jeg brukte 6 timer på Louvre, jeg aner ikke hvor lang til jeg brukte på Pompidou... Etter det gikk jeg for å finne noen bruktbutikker som Jenny hadde tipsa meg om. Vel inne gikk jeg meg bort i bruktklær! Rett og slett, det var så mye! Jeg fant kjole og sko og  skinnhansker. 

Rett før jeg skulle til å prøve den ene kjolen tok jeg en titt på klokka. Også så jeg en gang til på klokka... Klokka var halv 5... Ifølge planen min skulle jeg og Jenny spise middag sammen halv 5... Jeg innså at jeg ikke hadde sett på klokka eller mobilen siden halv 9 på morran. Jeg hadde vært fortapt i kunst, god mat, tatt 200 bilder og bare vært i Paris.

Da tok jeg opp mobilen. Der fant jeg 10 tapte anrop og 3 meldinger, alle fra Jenny. Den første meldinga var kommet i 12-tida. Jenny kunne ikke spise middag likevel, noe hadde kommet opp. Enda godt tenkte jeg... Neste melding var litt mer bekymra, hvor er du egentlig Helene... Siste meldinga hadde hu vel nesten gitt meg opp. Hu regna med jeg var utenfor mobildekning... Det var jeg jo forsåvidt... Jeg ringte opp og fikk roa ned Jenny med at jeg fortsatt levde og ikke lå i en rennestein i Paris et sted. 

Turen gikk så ganske fort hjem til Jenny, hvor det blei ekspresspakking på 10 minutter, metro og tog til flyplassen. Vel fremme på flyplassen går jeg mot insjekking. Når jeg kommer fram til skranken kommer jeg på det. Jeg har glemt passet hos Jenny... Det tok jeg ut av veska første dagen og la på skrivepulten. Der ligger det fortsatt... Jeg rekker ikke frem og tilbake til Jenny nå, og jeg ringer fortvila og handlingslamma Jenny, for andre gang idag... Vi bestemmer at jeg skal prøve å sjekke inn, og at Jenny kan komme hvis det ikke går. Når jeg kommer til skranken igjen er jeg nesten på gråten, noe som kan ha direkte sammenheng med at jeg får sjekke inn uten pass. Fornøyd og med boardingpasset i handa kan jeg endelig forsikre Jenny at jeg er på vei til Norge. 

Neste skritt på veien er sikkerhetskontrollen som viser seg å være mye strengere enn på Gardermoen. Her er det ransaking av all bagasje. Jeg har selvfølgelig sitti på min trillekoffert for å få den igjen, og den skal vakta endevende. Hu prøver å dra igjen glidelåsen når hu er ferdig, og jeg må nesten le... Etter 10 min ompakk er jeg endelig klar til å dra igjen glidlåsen, og det går akkurat. Jeg er klar for flyet! Men nei, en av vaktene tar tak i meg. "We have to check that luggage! You cannot go!" Jeg prøver å si at jeg har blitt sjekka, men vakta fortsetter bare å skravle på fransk. Jeg holder på å sette meg ned og bare gi opp, det er visst ikke mulig å komme hjem idag... Endelig griper vakta som sjekka meg inn og sier at jeg faktisk er sjekka, og jeg får lov til å gå. Den ene vakta gjør meg oppmerksom på at jeg har mista boardingpasset mitt på gulvet, uten det hadde jeg ikke kommet langt... Jeg får det og går endelig mot flyet mitt. 

Jeg kom meg hjem til Norge den dagen. Hvem skulle trodd...

lørdag 20. februar 2010

Listelykke

Leste igjennom dagboka mi igår. Det er som regel en heller flau affære, på en måte føler jeg det som at jeg kikker inn i tanker og meninger jeg ikke har noe med å kikke i, selv om det er jeg som har skrivi det. Men det er også litt fint. Jeg fant en liste fra ifjor vår som fortjente litt bloggplass, den fikk meg til å glede meg enda mer til våren!


Glimt av lykke:

Sommerfugl
Sjelevenn
Intuisjon
Lukten av regn
Øyeblikkets kraft
Vår
Blomstenes skjønnhet
Tulipantrær
Stakittgjerder
Havet
Sommerfugleffekten
En dør, en port
Å gå på ski på majorstua
Regnbue
Et smil
Sol etter regn
Festivalvennlighet
Toppen av en ås
Hvitveisenger
Sommerferie
Skolestart
Ny leilighet
En ny venn

lørdag 30. januar 2010

Nyttårstips

Fant denne lista i H&M-magasinet, og har gjort det til min liste for 2010:
  1. Fall in love
  2. Learn how to make a scrumptious chocolate dessert to perfection
  3. "Find yourself and your own unique signature style rather than to be 'of the moment'" - Dita von Teese, burlesque queen.
  4. Take a dance class.
  5. "Don't dream it, be it" - Stephen Jones, designer
  6. Go to the movies during the daytime.
  7. Call your friends instead of texting them.
  8. "You have to take risks. We only understand the miracle og life fully when we allow the unexpected to happen" Paulo Coelho, novelist
  9. Send Postcards
  10. "Listen to load music and let your hair down." Pixie Lott, singer
  11. Go to as many picnics as you can, and don't let bad weather discourage you - have a picnic on your living room floor.
  12. Fly a kite on a windy day.
  13. Record the sound of summer and play it in your iPod in the dark months.
  14. "Wear a faboulous smile, great jewellery and know that you are totally and utterly in control." Donatello Versace, designer
  15. Find a new favorite song.
  16. Wear glittery eyeshadow on a rainy Thuesday
  17. Happiness is a state of mind,. Joy is a state of heart. I prefer joy!" Elle MacPherson, model
  18. When in doubt - always dress up.
  19. "Express yourself through your fashion and nails." Sophy Robson, manicurist
  20. do things scare you every once in a while - for the endorphine kick and the sence of pride afterwards.
  21. "Eat healthy, exercise regulary and listen to really good music." Perez Hilton, blogger
  22. Think harder. No, harder than that!
  23. If nobody buys you flowers - buy them for yourself.
  24. "Be at least as interested in what goes on inside of you as what happens outside. If you get the inside right, the outside will fall into place." Eckhart Tolle, spritual guru
  25. Be kind.

mandag 25. januar 2010

2/3 unnagjort

Jeg har nå gått 4 måneder på kur for matintoleranse. I løpet av de månedene har jeg ikke spist noenting av disse matvarene, eller matvarer som inneholder dette:

Sukker, gjær, ølgjær, kaffe, havre, sesam, mais, blåbær, fersken, grapefrukt, kiwi, sopp, 
druer, hvit fisk, krabbe, bokhvete, østers, tunfisk, kidney-bønner, tranebær og pekan-nøtter.

De siste tinga på lista har gått veldig fint, i og med at jeg enten ikke veit hva det er eller aldri har spist det. Sukker har vært verre. I begynnelsen var det særlig vanskelig å gå i butikken og finne ut hva man skulle ha til middag og pålegg til den ene knekkebrødtypen jeg kunne spise. Det er sukker i ALT!
Jeg nevner i fleng: makrell i tomat, leverpostei, alle ferdiglagde sauser, potetgull, chilinøtter, tacokrydder...

Diverse ahaopplevelser har det vært i løpet av kuren.

1. Rosiner er tørka druer
Dette tok det er tid før jeg fant ut... Rosiner er ikke bare rosiner, det har vært noe annet i sitt tidligere liv. Det oppdaget jeg ca en uke inn i kuren. Svisker fant jeg ut at var plommer i et tidligere liv, så begynte å spise det istedenfor.

2. Man kan overleve uten sjokolade
Det tok en stund før jeg virkelig trodde på at det gikk an å leve uten sukker. Nå skjønner jeg ikke hva som var problemet. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har mer lyst på brød med makrell i tomat enn en sjokolade akkurat nå.
3. Mat er søtt
Etter noen uker uten sukker begynte all mat å smake søtt. Risengrynsgrøt med kanel og smør er sinnsykt søtt. Spagetti bolognese med gulrøtter og løk, det er jo reine godteriet. Eller epler, får nesten dårlig samvittighet av å spise det...

4. Det fins sukkerfri ketchup
Etter 3 1/2 måned oppdager jeg at det fins sukkerfri ketchup. Hvorfor har det ikke vært mer reklame for det? Det er den med grønn kork! Hvilken lykke! Spiste ketchup-middager i en uke, og hver dag var det like godt.

5.  Brød er ikke det samme uten gjær.
Bakte brød med bakepulver en stund, men gav opp etter 4 mislykka brød som kunne brukes som hammer, balltre eller slegge. Alt etter behov.

I det hele tatt har kuren gått veldig fint. Nå er det bare to måneder igjen til jeg kan begynne å teste om jeg tåler ting igjen. Gleder meg til brødskive med makrell i tomat!


søndag 24. januar 2010

Advarsel!

Ikke kjøp nsb-miniprisbillett med sovekupe til feil dag.

Hvorfor?

1. Det er generelt dumt å kjøpe en billett til noe en ikke skal ha
2. Det er generelt dumt å kjøpe en miniprisbillett til en dag man ikke skal, siden den ikke kan forandres
3. Det er generelt dumt å kjøpe en sovekupe i tillegg til miniprisbilletten til en dag man ikke skal, siden den ikke kan forandres, og fordi det blir veldig dyrt.
4. Det er generelt dumt å kjøpe mer enn man må.
5. Det er generelt dumt å kjøpe en billett og ikke møte opp etterpå, nsb-konduktøren blir så forvirra når du aldri kommer.
6. Det er generelt dumt å forvirre nsb-konduktører, for da kan de bli gretne. Eller veldig pratsomme, for å få oppklart hva som har skjedd.
7. Det er generelt dumt å gjøre nsb-konduktører pratsomme eller gretne på ett nattog, da kan passasjerene bli så irriterte på nsb.
8. Det er generelt dumt at passasjerene er irriterte på nsb, for da tar de fly neste gang.
9. Det er generelt dumt at passasjerene flyr neste gang, for da ødelegger vi jorda.

Altså: Ikke kjøp billett til feil dag, særlig ikke miniprisbillett med sovekupe på nattoget til Oslo, det ødelegger jorda.


onsdag 6. januar 2010

Nytt år, nye muligheter

2010, alle sier det skal bli så mye bedre enn 2009. Nytt tiår og greier. Men for min del blir det som å hoppe etter Virkola. 2009 har vært det beste året hittil, og skal bli vanskelig å slå. Absolutt ikke umulig, men ikke lett heller. Og bra er jo det, det er jo tross alt livet det er snakk om.

2009 var full av gode ting, og på en av de første dagene i det nye året er anledningen der til å oppsummere litt. Og siden jeg er glad i lister kommer 2009-lista:

2009 vil huskes for blandt annet, at jeg:

  • Oppdaget at jeg kunne danse, og lærte meg salsa. Oh lala!
  • Fullførte mitt andre år på allmennlærer, og var halvveis til et ordentlig yrke
  • Flytta til Trondheim og blei ordentlig glad i byen
  • Lærte/prøvde å tegne uten å se
  • Lærte å dreie keramikk og blei hekta
  • Var på Island og bestemte meg for definitivt å dra tilbake
  • Oppdaga den fantastiske porselensknappebutikken Snella og Petronella
  • Var i København og sang med biskopene, ropte med Desmond Tutu og blei skuffa over verdens ledere.
  • Så min første film i 3D og likte det, det var tross alt Avatar.
  • Fikk påvist matintoleranse og spiste ikke sukker, gjær og en masse annet de tre siste månedene
  • Sendte hilsen til Hans Majestet Kong Harald, men fikk ikke lov til å tegne et hjerte ved siden av navnet mitt.
  • Blei kjent med Strindheim Ten Sing, og blei ordentlig glad i alle der
  • Fikk to nye tremenninger, minst.
  • Fikk briller, uten at jeg egentlig så dårlig
  • Bestemte meg og kjøpte sydentur i løpet av ett døgn, noe som blei en suksess.
  • Ble kalt "Herr dirigent" og satte på plass en biskop
  • Var på Gåtekonsert og gråt når det var over
  • Leste om kollektive selvmord i Finland, englene i universet, hu Lavransdatter, Kurtby, Njål og vennene fra Island og alle de andre barna i Bakkebygrenda
  • Blei en folkevalgt og er takknemlig for det
  • Kjøpte skinnsofa på loppemarked og trilla den hjem (takk til Idunn)
  • lærte om 23-årskrise, og den kom og tok meg.
  • Sang oh come let us adore him så mange ganger at jeg husker den til jeg dør, eller iallefall til neste jul.
  • Kjøpte teaterkort og blei kulturell av meg
  • Var i himmelblåland og drømte meg bort
  • Spiste sushi, likte det ikke, likte det litt, likte det mye
  • Var på Jomfruland og lå i hvitveisenger
  • heiv meg på bloggebølgen
Blandt annet... 2009 vil bli husket, det er året hvor jeg virkelig oppdaget hvor mye gode venner betyr og det er året da jeg innså at det ikke er så lenge til jeg er ferdig utdanna og det er på tide å finne ut hva man vil med livet. Gode ting å ta med videre inn i det nye året altså. Måtte 2010 bringe hell og lykke, utfordringer og slit, glede og tårer, smerte og grenseoverskriding. Men isbading får du meg aldri med på...

fredag 25. desember 2009

Desemberbarn, det er meg og Jesus det!

Når man er Bursdagsbarn er det endel ting man kan og ikke kan gjøre. Når man er Bursdagsbarn på Lille julaften er dette en ganske fastsatt liste.



Et Bursdagsbarn:
 - kan våkne når hun vil
 - bør åpne bursdagsgaver i senga
 - få mange klemmer
 - kan ikke lage frokost
 - kan gå på skitur
 - kan ikke smøre skia sine selv
 - kan spise grøt
 - kan pynte juletre
 - kan ikke rydde bort eskene etter julepynten
 - kan legge gaver under treet
 - kan gå på julekonsert
 - kan ikke få bursdagsgaver innpakka i julepapir og med julekort

Blanding av bursdag og jul er et kapittel for seg selv. Når man har venner og familie som har bursdag i jula er det noen ting man bør være obs på. man kan altså ikke gi gaver som er innpakka som julegaver. Man kan derimot gratulere med dagen OG ønske god jul i samme slengen. Jeg bestrider ikke at jeg er født samtidig med Jula, så det går greit. Pakkene er derimot til meg og ikke til Jula. Vesentlig forskjell. (Selv om pakkene på julaften er til meg også, men da er det JULEpakker, de er Jula sine også...). I og med at jeg egentlig skulle vært født i januar, og siden Jula var der først er jeg ikke så streng på andres sammenblanding mellom oss. Er ikke så værst å bli blanda sammen med Jesus sin bursdag igrunn. Han sa mye smart, og til bursdagen hans fikk jeg en bok med alt han sa. Mer passende kunne det ikke vært, så da avslutter vi med et ord fra bursdagsbarnet:

Hvor din skatt er, vil også ditt hjerte være.

Hvor er ditt hjerte?

søndag 25. oktober 2009

Bartefolk i barteby på tur i barteskogen

Dagens lærdom:

  • Å stille klokka betyr ikke at man kan sove så lenge man vil
  • Hvis man skal rekke bussen er det en fordel å være tidsnok ute
  • Jo høyere over bakken man kommer, desto kaldere er det. Dvs. når det er høst i Trondheim by, kan det være vintertendenser i bymarka.
  • Forskjellen på vanter og hansker har mye med hvor varme de er.
  • Når man har stilt klokka er det mørkere om kvelden

Det har med andre ord vært en nyttig og lærerik dag! Dagen startet med forsoving, og det er ganske bra gjort siden man allerede hadde stilt klokka en time tilbake. For min del kunne man gjerne stilt klokka to timer tilbake i samma slengen, og kommet på linje med Islands tid. Vi er jo tross alt nesten samma slekta, så det hadde vært ganske så logisk. Overgangen til vintertid er en seier for alle oss B-mennesker som kjemper oss opp om morran og alltid er for seint ute, rett og slett fordi det er for tidlig. Generellt er jeg altså for vintertid, og er det en dag man burde klare å stå opp tidsnok så var det vel idag...

Idunn, Emir, Lise og jeg skulle på ekte nordmannsvis ut i skogen og tusle, som seg hør og bør for en nordmann i ny og ne. idunn og Emir stiller i klassen sporty, mens Lise og jeg stiller vel heller i klassen mindre sporty. Derfor var det helt naturlig at jeg og Lise forsov oss og akkurat ikke rakk bussen (fordi vi stod i feil gata, dronning, konge, hva er egentlig forskjellen i disse likestillingstider???). Da fikk de sportye gått av seg litt sportyhet i en time før vi kom og kunne være med på innspurten i rusletempo.
Den første overraskelsen idag kom da vi tok bussen opp til skogs og oppdaga at til skogs var det snø. Det var heller ingen gule fine blader på trærne som vi hadde tenkt til å ta bilde av. Ut fra dette springer teorien om at jo høyere over havet man kommer, desto kaldere er det.
Iløpet av turen kom vi også inn på forskjellen på hansker og vanter. Er det en forskjell, og isåfall hva er forskjellen??? Her er det vi kom fram til, protester er fullt lovlig! Forskjellen ligger i varmekvalitet. Vanter er tynnere enn hansker, og hansker er ofte fóret (med unntak av skinnhansker, men her kommer varmeperspektivet inn). Vanter er ofte i bommull el.l og er strikka. Hansker er i mange materialer, men ofte i vind og noen ganger vanntette materialer. At vi har to begreper om vanter og hansker har jeg fundert over en stund, og denne oppklaringen var veldig befriende. Hvorfor vi har to begreper, og ikke bare kaller alt for hansker har jeg likevel ikke klart for meg. Vi kaller da ikke tynne votter for noe annet...
Etter en vellykket tur i barteskogen oppdaget jeg at allerede i halv 6-tida var det søkk mørkt ute. Jeg har en teori om at dette har sammenheng med den nevnte klokkestillinga, og vurderer derfor å revurdere forslaget om å stille klokka to timer tilbake. Dessuten holder ikke Islandsargumentet, for de har jo stilt klokka de også... Og tre timer blir nok litt drøyt for A-menneskene å godta, jeg innser det.

Og alle var enig i at det hadde vært en fin dag!