Helene i Trondheim

Jeg er tilbake!

Helene i Trondheim dro på sommerferie, og bloggen blei igjen i Trondheim. Nå er sommerFERIEN (vi håper det fortsatt er litt sommer igjen, selv om det ikke er mer ferie) over og det er bloggetid igjen! Dessuten er det eksamenstid, og som alle veit er eksamen = prokastinering = blogg :-)

Hva blei egentlig ferien brukt til? Her kommer sommerens liste.

1. Kjørt båt for første gang.
2. Kan kalles tindebestiger og brevandrer. Uranostind 2149 m.o.h. I say no more!
3. Har brukt ordet URA flere ganger denne sommeren enn tilsammen i hele sitt liv. Uren, luren himmelturen, steinrøys steinrøys svelt i hjel. 
4. Spist like mye bær som annen mat
5. Nattbada
6. Sovi under åpen himmel
7. Har lært at "merket sti" på kartet betyr at det er merket, men ikke at det nødvendigvis er sti. (Les: UR) 
8. Hatt sangkonkurranse i dokø
9. Har lært at stein har ulik lyd etter type, hvordan de ligger og størrelse. (Se punkt 3 og 7)  
10. Blitt hoppende glad 
11. Hatt filmmaraton på en regnfull dag
12. Sydd festivalskjørt
13. Liggi i fosterstilling med magekramper og ledd så jeg har grini takket være Mariannes plutselige nattlige innsikt: "Det er bedre med flere måneder i strekk enn å ta fire måneder å dele på to."
14. Har gjenoppdaget fantastiske badetjern.
15. Blitt litt klokere etter å ha lest Khalil Gibran - Profeten, Pinnsvinets Eleganse og Paulo Coelho.
16. Finni ut at det er bedre å være matforgifta sammen med noen enn alene. 
17. Fletta blomsterkrans til nydelige kusiner og andre venner.
18. Vært i badeland til hendene med riktighet kunne kalles svamper
19. Har syngi og dansa til Gåte, Thomas Dybdahl, Los Horribles, Mhoo, Ingrid Olava, Hjàlmar, Groovy Company, Röyksopp, Skambankt, Navigators(fra soveposen) de Lillos og Sivert Høyem.
20. Ledd, grått, dansa, sloss, drømt, syngi og fundert på livet, kjærligheten, katter og alt det andre. 

Prokastinering

Jeg lærte et nytt ord for en stund siden. Prokastinering. Nå har jeg praktisert det. Studenter, særlig av typen skippertaksmennesker, er en utsatt gruppe for prokastinering. Eksamenstida er en høyrisikotid for store forekomster av overnevnte. Prokastinering forutsetter en viktig oppgave eller gjøremål man skal ha gjort. Symptomene kan komme fort, ja nesten før man har satt seg ned med oppgaven.

Vanlige symptomer er:

• Vask av leiligheten virker som en belønning.
• Man får plutselig behov for å vaske vinduene, skrubbe ovnen, inklusiv steikebrett, og avtine fryseren 
• Alt tøyet er vasket og har fått brettekanter i skapet.
•  Du blir skuffet om det ikke har skjedd noe på Facebook på en time, og starter samtale med fire stk samtidig på chatten.
• Du begynner å legge planer for høsten.
• Du rydder opp i mappene på datamaskinen.
• Du finner ut at kjendiskokkeprogrammer er ganske interessante
• Du finner ut at det er på tide å oppdatere bloggen din. 

Prokastineringen har fått et nytt offer. Det er ikke jeg som lider, ikke ennå, ikke før på torsdag,... Da kommer skippertaksdagen...

Se min kjole!

Av barn og fulle folk hører du sannheten heter det visst. Fulle folk kan noen ganger glemme det de sa til neste dag, men barn husker, og mener det samme neste dag. Derfor hører jeg mer på barn. Jeg blei ganske så glad da jeg skulle hilse på 3. klasse idag, klassen som jeg skal være lærer for i hele neste uke. Da barna strømmet inn fra skolegården hørte jeg hvin og gledesutbrudd. Studentene er her! ,også, Oooi, hu var fin!, oiii, ja... Se så fin kjole! Se min kjole! Jeg følte meg litt som en utstillingsdokke der jeg stod, men samtidig var det noe herlig barnslig og naivt over gledesutbruddene deres. Jeg tror jeg skal klare meg fint som lærer for 22 herlige unger i en uke når jeg klarte å sjarmere dem i senk med lilla kjole som start...

Landskapsbilde

Jeg har nå bestemt meg for hvilket bilde jeg skal male i kunst og håndverk. Vi har fått oppgave å ta utgangspunkt i et landskapsbilde og abstrahere det. Så etter påske skal jeg gi fatt på det. Bildet er selvtatt på Island i høst. Håper jeg klarer å få fram eventyrstemninga som er i det.

Make something rema(r)kable

Å pakke inn gaver i avispapir er sterkt undervurdert. Det kan faktisk bli riktig så pent skal jeg si deg. Jeg blei iallefall fornøyd med gavene jeg pakka inn istad!

Vårdikt

Det er vår!
Kulda har slippi kveletaket
Sluddet har lagt seg som en forkjølelse over byen og vi vasser i slaps og søle.
Sneipene blomstrer i grøftekanten
Hundebæsjen gjenoppstår fra glemselens tid.
Fryd deg, det er vår!

Helene snart i Paris

Helene i Trondheim skal gjøre gjesteopptreden som Helene i Paris. Paris! Kjærligheten, cafeenes og museenes hjemby. Jeg og kameraet mitt skal få en nydelig langhelg i vårlige Paris. Vi skal besøke Jenny B&B som nesten er blitt fransk i løpet av det halvåret hun har bebodd byen i sin lille loftshybel. Fins det noe bedre enn en tur til Paris? Akkurat nå kan jeg ikke skjønne det. Lovre... Mona Lisa er fortsatt Mona Lisa selv om det er mye mindre enn man tror(selv om jeg nå har forminska det til 10x10 cm i hodet mitt for ikke å bli skuffa) og selv om det er bak masse glassplater. Det er fortsatt det da Vinci malte. Og samtidskunsten, og klærne. Hvis noen har tips til hvordan få med seg mer enn man har plass til så mottas de med takk. (Takk og bukk!) I mellomtida får jeg prøve å krympe klærne jeg skal ha med.

Au revoir!

En nomade med mange hjem

Hva er egentlig et hjem? Trondheim er hjemme, i leiligheten bak den røde døra med Lise. Men så har man jo andre hjem. I Krokstadelva hos mamma og pappa, i eventyrhuset med hage der blåveisen vokser i plenen, der man ser elva strømme i dalen og edderkoppene invaderer soverommet. Men jeg har også et hjem hos Idunn og Emir. I leiligheten der middagene er gode, man kan sovne på sofaen etter en lang dag i praksis. Et annet hjem er nattoget til NSB. En liten kupe for meg selv, med vask, to senger, der man våkner opp et helt annet sted enn man la seg. Eller en stol  der man kan krype opp i fosterstilling og søvnen blir forstyrret av natteravner i telefonsamtaler med potensielle kjærester, og se fjellene suse forbi utenfor vinduet, soloppgangen over vidda. (Freedom!) Det føles godt å være en nomade, ikke rotløs, heller mange røtter.

Hva er så et hjem?

Først og fremst er det følelsen du får. Du er hjemme og ikke på besøk.Sagt med Coop: Litt ditt...

Du vet det er vinter

når...

• Det er is på innsiden av vinduene, i alle rom. Dette er også et tegn på en litt fuktig leilighet.
• Du våkner i fosterstilling med en arm utenfor dyna, som du ikke har følelse i.
• Du må ha på yttertøy og votter inne, og vannet er blitt så hardt at det ikke vil ut av springen.

(Punktene over har også sammenheng med at Helene i løpet av denne kuldeperioden, med - 25 i Trondheim, fant ut at det var dumt å lufte. Problemet var at hun fant det ut etter 4 dager.)

• Du fryser selv om du har på tre lag med ull under yttertøyet når du er ute.
• Du skal på tur til Paris, og husker ikke hva slags tøy eller sko man går med når det er + 10.
• Hver gang det snakkes om edle metaller er det medalje i OL man mener.
• Tulipanene koster mer enn en kinobillett, og du kjøper de fordi de er det eneste tegnet på vår.
• Torgeir har ikke dårlig samvittighet når han fyrer, fordi han gjør det for å overleve
• Du har glemt hvordan man går normalt, og ser ikke forskjell på skøytebane og fortau.
• Du går selvfølgelig midt i veien, sammen med alle de andre fotgjengerene.
• Strømregningen er blitt en like stor bekymring som semesteroppgave

Flere vintertegn?

Hjertelig turkis

Endelig er keramikkserien min ferdig brent. Her får du en snikkikk.
Alt er dreid, jeg prøvde for første gang å dreie i høst. De første produktene blei mer klumper enn skåler og kopper, men fikk etterhvert dreisen på det ;-)

Listelykke

Leste igjennom dagboka mi igår. Det er som regel en heller flau affære, på en måte føler jeg det som at jeg kikker inn i tanker og meninger jeg ikke har noe med å kikke i, selv om det er jeg som har skrivi det. Men det er også litt fint. Jeg fant en liste fra ifjor vår som fortjente litt bloggplass, den fikk meg til å glede meg enda mer til våren!

Glimt av lykke:

Sommerfugl

Sjelevenn

Intuisjon

Lukten av regn

Øyeblikkets kraft

Vår

Blomstenes skjønnhet

Tulipantrær

Stakittgjerder

Havet

Sommerfugleffekten

En dør, en port

Å gå på ski på majorstua

Regnbue

Et smil

Sol etter regn

Festivalvennlighet

Toppen av en ås

Hvitveisenger

Sommerferie

Skolestart

Ny leilighet

En ny venn

Kunst?

Kunstperioden er godt igang, og nå er collagen som jeg skal male ferdig. Nå gjenstår det bare å male den...

Bak muren

2/3 unnagjort

Jeg har nå gått 4 måneder på kur for matintoleranse. I løpet av de månedene har jeg ikke spist noenting av disse matvarene, eller matvarer som inneholder dette:

Sukker, gjær, ølgjær, kaffe, havre, sesam, mais, blåbær, fersken, grapefrukt, kiwi, sopp, 
druer, hvit fisk, krabbe, bokhvete, østers, tunfisk, kidney-bønner, tranebær og pekan-nøtter.

De siste tinga på lista har gått veldig fint, i og med at jeg enten ikke veit hva det er eller aldri har spist det. Sukker har vært verre. I begynnelsen var det særlig vanskelig å gå i butikken og finne ut hva man skulle ha til middag og pålegg til den ene knekkebrødtypen jeg kunne spise. Det er sukker i ALT!
Jeg nevner i fleng: makrell i tomat, leverpostei, alle ferdiglagde sauser, potetgull, chilinøtter, tacokrydder...

Diverse ahaopplevelser har det vært i løpet av kuren.

1. Rosiner er tørka druer
Dette tok det er tid før jeg fant ut... Rosiner er ikke bare rosiner, det har vært noe annet i sitt tidligere liv. Det oppdaget jeg ca en uke inn i kuren. Svisker fant jeg ut at var plommer i et tidligere liv, så begynte å spise det istedenfor.

2. Man kan overleve uten sjokolade
Det tok en stund før jeg virkelig trodde på at det gikk an å leve uten sukker. Nå skjønner jeg ikke hva som var problemet. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har mer lyst på brød med makrell i tomat enn en sjokolade akkurat nå.
3. Mat er søtt
Etter noen uker uten sukker begynte all mat å smake søtt. Risengrynsgrøt med kanel og smør er sinnsykt søtt. Spagetti bolognese med gulrøtter og løk, det er jo reine godteriet. Eller epler, får nesten dårlig samvittighet av å spise det...

4. Det fins sukkerfri ketchup
Etter 3 1/2 måned oppdager jeg at det fins sukkerfri ketchup. Hvorfor har det ikke vært mer reklame for det? Det er den med grønn kork! Hvilken lykke! Spiste ketchup-middager i en uke, og hver dag var det like godt.

5.  Brød er ikke det samme uten gjær.
Bakte brød med bakepulver en stund, men gav opp etter 4 mislykka brød som kunne brukes som hammer, balltre eller slegge. Alt etter behov.

I det hele tatt har kuren gått veldig fint. Nå er det bare to måneder igjen til jeg kan begynne å teste om jeg tåler ting igjen. Gleder meg til brødskive med makrell i tomat!

Prosjekt kunst

Vi har begynt med kunstperiode på skolen. Hittil har vi laga snøskulpturer, gipsavstøp av hodet vårt (som senere skal bli til en byste i leire) og hatt actionpainting ute i snøen (dvs hive masse farge på et stort ark, eventuelt rett på snøen).

I maling har vi fått to oppgaver, den ene er å male et abstrakt landskap, og den andre er å lage en collage fra ulike bilder, ukeblader og diverse, også male den på lerret. Den siste skal også ha et tema, gjerne samfunnskritisk. Jeg har begynt å finne litt bilder til en collage som har muren i Palestina som tema. Er litt redd for at det skal bli litt ensidig fremstilt med fokus på palestinsk side av konflikten, men skal prøve å unngå det... Har leka meg litt med noen bilder til collagen i paint shop foreløpig.

Advarsel!

Ikke kjøp nsb-miniprisbillett med sovekupe til feil dag.

Hvorfor?

1. Det er generelt dumt å kjøpe en billett til noe en ikke skal ha
2. Det er generelt dumt å kjøpe en miniprisbillett til en dag man ikke skal, siden den ikke kan forandres
3. Det er generelt dumt å kjøpe en sovekupe i tillegg til miniprisbilletten til en dag man ikke skal, siden den ikke kan forandres, og fordi det blir veldig dyrt.
4. Det er generelt dumt å kjøpe mer enn man må.
5. Det er generelt dumt å kjøpe en billett og ikke møte opp etterpå, nsb-konduktøren blir så forvirra når du aldri kommer.
6. Det er generelt dumt å forvirre nsb-konduktører, for da kan de bli gretne. Eller veldig pratsomme, for å få oppklart hva som har skjedd.
7. Det er generelt dumt å gjøre nsb-konduktører pratsomme eller gretne på ett nattog, da kan passasjerene bli så irriterte på nsb.
8. Det er generelt dumt at passasjerene er irriterte på nsb, for da tar de fly neste gang.
9. Det er generelt dumt at passasjerene flyr neste gang, for da ødelegger vi jorda.

Altså: Ikke kjøp billett til feil dag, særlig ikke miniprisbillett med sovekupe på nattoget til Oslo, det ødelegger jorda.

Bloggprosjekt

Det er nå 1 1/2 uke til jeg begynner i praksis med bloggprosjekt i 10. klasse. Litt delte følelser i forhold til det. Er litt spent på den tekniske biten. Har jo ikke klart å legge inn en annen bakgrunn på min egen blogg ennå, og sånne ting som det
Bilde: vg.no                                                                                  bør jeg kunne før jeg skal lære det til elevene... Selve planleggingen av prosjektet er litt igang,  har endel gode ideer, men syns fortsatt det er vanskelig å finne ut hvordan jeg skal få elevene, og særlig gutta, gira på å blogge. Alle elevene skal opprette hver sin blogg, og målet er skriveglede og tekstproduksjon, framfor formelle krav til faglig innhold. Tror det blir veldig gøy, hvis jeg får med meg elevene. Gleder med til å se alle bloggene de lager.

Noen som har ideer til gode blogger å vise fram? Særlig med tanke på å fenge gutter i 10. klasse?

Nytt år, nye muligheter

2010, alle sier det skal bli så mye bedre enn 2009. Nytt tiår og greier. Men for min del blir det som å hoppe etter Virkola. 2009 har vært det beste året hittil, og skal bli vanskelig å slå. Absolutt ikke umulig, men ikke lett heller. Og bra er jo det, det er jo tross alt livet det er snakk om.

2009 var full av gode ting, og på en av de første dagene i det nye året er anledningen der til å oppsummere litt. Og siden jeg er glad i lister kommer 2009-lista:

2009 vil huskes for blandt annet, at jeg:

• Oppdaget at jeg kunne danse, og lærte meg salsa. Oh lala!
• Fullførte mitt andre år på allmennlærer, og var halvveis til et ordentlig yrke
• Flytta til Trondheim og blei ordentlig glad i byen
• Lærte/prøvde å tegne uten å se
• Lærte å dreie keramikk og blei hekta
• Var på Island og bestemte meg for definitivt å dra tilbake
• Oppdaga den fantastiske porselensknappebutikken Snella og Petronella
• Var i København og sang med biskopene, ropte med Desmond Tutu og blei skuffa over verdens ledere.
• Så min første film i 3D og likte det, det var tross alt Avatar.
• Fikk påvist matintoleranse og spiste ikke sukker, gjær og en masse annet de tre siste månedene
• Sendte hilsen til Hans Majestet Kong Harald, men fikk ikke lov til å tegne et hjerte ved siden av navnet mitt.
• Blei kjent med Strindheim Ten Sing, og blei ordentlig glad i alle der
• Fikk to nye tremenninger, minst.
• Fikk briller, uten at jeg egentlig så dårlig
• Bestemte meg og kjøpte sydentur i løpet av ett døgn, noe som blei en suksess.
• Ble kalt "Herr dirigent" og satte på plass en biskop
• Var på Gåtekonsert og gråt når det var over
• Leste om kollektive selvmord i Finland, englene i universet, hu Lavransdatter, Kurtby, Njål og vennene fra Island og alle de andre barna i Bakkebygrenda
• Blei en folkevalgt og er takknemlig for det
• Kjøpte skinnsofa på loppemarked og trilla den hjem (takk til Idunn)
• lærte om 23-årskrise, og den kom og tok meg.
• Sang oh come let us adore him så mange ganger at jeg husker den til jeg dør, eller iallefall til neste jul.
• Kjøpte teaterkort og blei kulturell av meg
• Var i himmelblåland og drømte meg bort
• Spiste sushi, likte det ikke, likte det litt, likte det mye
• Var på Jomfruland og lå i hvitveisenger
• heiv meg på bloggebølgen

Blandt annet... 2009 vil bli husket, det er året hvor jeg virkelig oppdaget hvor mye gode venner betyr og det er året da jeg innså at det ikke er så lenge til jeg er ferdig utdanna og det er på tide å finne ut hva man vil med livet. Gode ting å ta med videre inn i det nye året altså. Måtte 2010 bringe hell og lykke, utfordringer og slit, glede og tårer, smerte og grenseoverskriding. Men isbading får du meg aldri med på...

Avlogga

En måned uten PC. Jeg trudde ikke det skulle bli så hardt, men jeg må innrømme det, jeg er en teknologiens slave. Et ekte barn av dataalderen.

Jeg klarte å legge igjen laderen til PCen min på møte i Tønsberg i november, og klarte etter en stund å få spora den opp på hotellet, så var det bare å vente på posten. Etter 2 uker begynte jeg å bli ganske desperat, og ringte igjen. Da lokaliserte de den bak i hotellets postbil og lovte bot og bedring og postsending samme dag. Da jeg endelig fikk laderen min igjen hadde jeg vært uten PC i en måned. Jeg overlevde, men det er såvidt bloggen min har gjort det. I tillegg til min digitale tilstedeværelse har skolearbeidet lidd endel i denne perioden. Oppgaver skrives ikke på papir lengre, og min fagartikkel om musikkvideo er ikke den beste på området. Jeg skylder gladelig på PC-mangel. ALT blir så mye mer tungvint!

Hva gjorde de egentlig før i tida? Sånn før mobil og PC? Har snakka med endel om detta i det siste. Ei jeg snakka med som tilhører mine foreldres generasjon fortalte om når hun var liten og blei syk. Da  sendte mora hennes brev til bestemora hennes, for å høre om hun kunne komme og passe på henne. Mora jobba nemlig (som en av få mødre som på den tida), og ordninger med å være hjemme med sykt barn hadde ikke kommet ennå (man hadde da hjemmeværende mødre som tok seg av sånt). Så hvis de var heldige og postmannen løp fort og veien ikke var for humpete var brevet framme neste dag, og bestemora framme neste kveld. Imens måtte naboen passe jenta.

Og jeg klager over at ting er tungvint?

Litterær salong

Jeg går på norsk på høgskolen. Når man har norsk på høgskolen leser man romaner. Det var det jeg var innstilt på når jeg begynte på norsk. Vi skal lese, masse! Og det gjør vi, er stort sett det vi driver med, bortsett fra å snart begi oss ut i en bacheloroppgave. Så en dag kom sjokkbeskjeden. Vi skulle skrive! At vi skulle skrive var ikke ille i seg selv, skrive gjør jeg hver dag, på forelesning, på internett, ja akkurat nå skriver jeg. Men det var ikke sånn vi skulle skrive. Vi skulle skrive. Virkelig skrive, skrive som forfattere gjør, diktere, vi skulle skrive skjønnlitteratur. Jeg har ikke skrevet en novelle siden eksamen i 3. klasse på videregående. Det er 5 år siden det... Om jeg i det hele tatt gjorde det da, tror kanskje jeg skreiv en artikkel...

Vi skal altså skrive en skjønnlitterær tekst. En poetisk, vakker, oppsiktsvekkende, kunstnerisk tekst.

Det er da vel ikke så ille sitter du kanskje å tenker. Og nei, jeg kan være enig i det. Det kunne til og med vært hyggelig, lærerikt, ja, nesten gøy... Hadde det ikke vært for at hele festligheten skal framføres for alle andre norskstudenter i en Litterær salong. Ordet inneholder så mye prestasjonsangst at det halve kunne vært nok.

Jeg går tross alt på høgskolen, og siden jeg slutta på videregående og begynte på universitet og høgskole har artikkelen og fagoppgava vært det som har vært anerkjent. Jeg er blitt en ekspert på å formulere meg akademisk tåkete. Men å formulere seg tåkete uten akademia... Skeptisk...

Jeg har engentlig bare meg selv å takke, jeg veit det... Jeg går på norsk, jeg skal bli norsklærer. Jeg skal få andre til å skrive noveller og dikt. Jeg burde nesten vært god på det. Men det hjelper lite...

O jul med din glede, vi ønsker deg alle velkommen...

Det er jul, det er bare å konstatere. Jeg har prøvd å holde tilbake, men julestemninga har fått overtaket, den møter meg hvor enn jeg snur meg, og overmanner meg.

 I år begynte det vel tidlig, allerede i august begynte koret jeg er leder for å planlegge julekonsert, og i oktober begynte vi å øve på julesanger. Da hadde jeg allerede hørt på julesanger noen uker, som dirigent er det jo min oppgave å finne sangene. Dette må jo gjøres før man skal øve inn sangene, og man må øve inn sangene før man kan framføre dem, ganske logisk igrunn.

Så med et bakteppe av julesangstemning, som jeg til en viss grad klarte å holde i sjakk, gikk jeg intetanende inn på en tilfeldig matbutikk. Hva møtte meg der? Julesjokolade, julekalendere og julemarsipan. Halve butikken var rød. Og det var ikke bare denne tilfeldige butikken som var innvadert av ulmende julestemning. Nei, alle tilfeldige matbutikker jeg siden har gått inn i lider av samme julestemning. Og det har spredd seg. Nå har også alle andre butikker tatt jula inn i varmen.

Etter en tur i Trondheim sentrum kommer du hjem proppa full av julestemning, butikkene lyser jul mot deg, og trærne lyser i gull og sølv. Klementinene er modne og utrolig gode, chaiteen lukter om mulig ennå mer jul enn vanlig, pappa har prøvelaga ribbe og alle snakker om eksamen. Jula er her! Jeg må innrømme det, det er koselig, men jeg gleder meg enda mer til den ordentlige jula!