- Det å leve er så forunderlig at det levner svært liten plass til andre beskeftigelser

Emily Dickinson

Viser innlegg med etiketten Matintoleranse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Matintoleranse. Vis alle innlegg

torsdag 1. april 2010

Sukkerkick...






Det har nå gått over et halvt år siden jeg slutta å spise sukker( og alt det er sukker i), gjær (og alt det er gjær i), havre(og alt det er havre...ja dere skjønner greia...), mais, kaffe, sopp, blåbær, tranebær, bokhvete, honning, sirup, druesukker, ølgjær, druer (inklusive rosiner, ja det er en drue, bare i forkledning...), bønner, myse, hvit fisk, krabbe, fersken og sesam. Også fant jeg også ut at jeg ikke tålte kiwi, granateple og hasselnøtter... Jommen sa jeg snickers og twist! Alt dette skulle jeg altså holde meg unna i et halvt år. Det har vært en spennende tid hvor jeg har lært mye nytt og fått mange nye erfaringer og fred og politikk og sånn. (Følte det blei litt mye idyllisering ala missekåring når jeg begynte på den setningen...) Okei... Det har vært utrolig utfordrende, forferdelig slitsomt, tungvint, irriterende, og jeg har følt meg utrolig sær... 



  • I juleseskap: Nei, jeg har med meg mitt eget knekkebrød jeg... og Nei, takk, du har sikkert bakt 15 utrolig gode kaker, men nei takk...
  • På Egon: Helene - Du, er det sukker i tacokrydderet?  Servitøren- Nei, jeg tror ikke det (samtidig som han tenker:  Okei! Er det mulig å være så vanskelig? Nå har vi fått en slankehysteridame som gjest. hvor mye sukker går det an å få inn i en pose tacokrydder??? Der går grensa, jeg gidder ikke gå inn på kjøkkenet, finne fram posen og undersøke alle ingrediensene bare for at hu skal få et milligram mindre sukker inn i kroppen...) Helene - (som skjønner hva servitøren tenker) Du skjønner jeg TÅLER ikke sukker... Servitøren - Åja... Ehh, ja, jeg skal gå å sjekke det jeg (tenker: går det virkelig ann å ikke tåle sukker? Man nå må jeg jo nesten sjekke, sånn at hu ikke får no slags anfall eller no iløpet av kvelden...) 
  • I Frankrike: Har du lyst på en øl? Nei, du jeg tåler ikke det jeg... Du har ikke en wiskey?
  • I kantina på skolen: Har du bare kanel til grøten? Og er det sukker i salaten?
Også er det endel ganger man bare ikke orker å ta regla om igjen på hvorfor man ikke spiser det man ikke spiser, og hvorfor det er sånn og at folk skal synes så synd på deg... at man ikke orker å si noe, men bare prøver så ubemerka som mulig å spise nista si med knekkebrød og salami, og takke nei til kake og sjokolade, som om man ikke hadde lyst på eller noe... Som om... 

Som jeg har skrivi før gikk det etterhvert greit å leve uten sukker. Jeg var avhengig(ja det er fullt mulig og ganske vanlig, bare les her), men ble satt fri fra sukkersuget etterhvert. Nå tester jeg sukker etter et halvt år uten. De to første ukene var sukker altfor søtt! En liten sjokoladebit var nok for en dag! Men sakte men sikkert har sukkeravhengigheten sniki seg innpå igjen. Jeg trodde den var glemt og borte for alltid. Men den er tilbake. Det er også den vonde magen... Alt er som før med andre ord. Og veit du hva det betyr? Jo det betyr 6 nye måneder uten sukker.. Hurra! Men denne gangen gidder jeg ikke kutte ut makrell i tomat og leverpostei. Ting man ser det er sukker i er en ting, å ha oversikt over innholdet i alle potetgullposer, leverposteier, alt kjøttpålegg og yoghurttyper er noe ganske annet... Også utsetter jeg med å begynne med dietten igjen på alvor til etter påske... (Nå er det sukkernarkomanen som snakker... Bare en bit til! Du trenger meg! (Det var sukkeret som snakka...)). 
Ønsk meg lykke til! 


Helene tar en sukkerutskeielse. Finn fire ting med sukker på bildet, og du vinner en diplom med innskriften: Jeg er en sukkernerd og stolt av det!


mandag 25. januar 2010

2/3 unnagjort

Jeg har nå gått 4 måneder på kur for matintoleranse. I løpet av de månedene har jeg ikke spist noenting av disse matvarene, eller matvarer som inneholder dette:

Sukker, gjær, ølgjær, kaffe, havre, sesam, mais, blåbær, fersken, grapefrukt, kiwi, sopp, 
druer, hvit fisk, krabbe, bokhvete, østers, tunfisk, kidney-bønner, tranebær og pekan-nøtter.

De siste tinga på lista har gått veldig fint, i og med at jeg enten ikke veit hva det er eller aldri har spist det. Sukker har vært verre. I begynnelsen var det særlig vanskelig å gå i butikken og finne ut hva man skulle ha til middag og pålegg til den ene knekkebrødtypen jeg kunne spise. Det er sukker i ALT!
Jeg nevner i fleng: makrell i tomat, leverpostei, alle ferdiglagde sauser, potetgull, chilinøtter, tacokrydder...

Diverse ahaopplevelser har det vært i løpet av kuren.

1. Rosiner er tørka druer
Dette tok det er tid før jeg fant ut... Rosiner er ikke bare rosiner, det har vært noe annet i sitt tidligere liv. Det oppdaget jeg ca en uke inn i kuren. Svisker fant jeg ut at var plommer i et tidligere liv, så begynte å spise det istedenfor.

2. Man kan overleve uten sjokolade
Det tok en stund før jeg virkelig trodde på at det gikk an å leve uten sukker. Nå skjønner jeg ikke hva som var problemet. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har mer lyst på brød med makrell i tomat enn en sjokolade akkurat nå.
3. Mat er søtt
Etter noen uker uten sukker begynte all mat å smake søtt. Risengrynsgrøt med kanel og smør er sinnsykt søtt. Spagetti bolognese med gulrøtter og løk, det er jo reine godteriet. Eller epler, får nesten dårlig samvittighet av å spise det...

4. Det fins sukkerfri ketchup
Etter 3 1/2 måned oppdager jeg at det fins sukkerfri ketchup. Hvorfor har det ikke vært mer reklame for det? Det er den med grønn kork! Hvilken lykke! Spiste ketchup-middager i en uke, og hver dag var det like godt.

5.  Brød er ikke det samme uten gjær.
Bakte brød med bakepulver en stund, men gav opp etter 4 mislykka brød som kunne brukes som hammer, balltre eller slegge. Alt etter behov.

I det hele tatt har kuren gått veldig fint. Nå er det bare to måneder igjen til jeg kan begynne å teste om jeg tåler ting igjen. Gleder meg til brødskive med makrell i tomat!


onsdag 6. januar 2010

Nytt år, nye muligheter

2010, alle sier det skal bli så mye bedre enn 2009. Nytt tiår og greier. Men for min del blir det som å hoppe etter Virkola. 2009 har vært det beste året hittil, og skal bli vanskelig å slå. Absolutt ikke umulig, men ikke lett heller. Og bra er jo det, det er jo tross alt livet det er snakk om.

2009 var full av gode ting, og på en av de første dagene i det nye året er anledningen der til å oppsummere litt. Og siden jeg er glad i lister kommer 2009-lista:

2009 vil huskes for blandt annet, at jeg:

  • Oppdaget at jeg kunne danse, og lærte meg salsa. Oh lala!
  • Fullførte mitt andre år på allmennlærer, og var halvveis til et ordentlig yrke
  • Flytta til Trondheim og blei ordentlig glad i byen
  • Lærte/prøvde å tegne uten å se
  • Lærte å dreie keramikk og blei hekta
  • Var på Island og bestemte meg for definitivt å dra tilbake
  • Oppdaga den fantastiske porselensknappebutikken Snella og Petronella
  • Var i København og sang med biskopene, ropte med Desmond Tutu og blei skuffa over verdens ledere.
  • Så min første film i 3D og likte det, det var tross alt Avatar.
  • Fikk påvist matintoleranse og spiste ikke sukker, gjær og en masse annet de tre siste månedene
  • Sendte hilsen til Hans Majestet Kong Harald, men fikk ikke lov til å tegne et hjerte ved siden av navnet mitt.
  • Blei kjent med Strindheim Ten Sing, og blei ordentlig glad i alle der
  • Fikk to nye tremenninger, minst.
  • Fikk briller, uten at jeg egentlig så dårlig
  • Bestemte meg og kjøpte sydentur i løpet av ett døgn, noe som blei en suksess.
  • Ble kalt "Herr dirigent" og satte på plass en biskop
  • Var på Gåtekonsert og gråt når det var over
  • Leste om kollektive selvmord i Finland, englene i universet, hu Lavransdatter, Kurtby, Njål og vennene fra Island og alle de andre barna i Bakkebygrenda
  • Blei en folkevalgt og er takknemlig for det
  • Kjøpte skinnsofa på loppemarked og trilla den hjem (takk til Idunn)
  • lærte om 23-årskrise, og den kom og tok meg.
  • Sang oh come let us adore him så mange ganger at jeg husker den til jeg dør, eller iallefall til neste jul.
  • Kjøpte teaterkort og blei kulturell av meg
  • Var i himmelblåland og drømte meg bort
  • Spiste sushi, likte det ikke, likte det litt, likte det mye
  • Var på Jomfruland og lå i hvitveisenger
  • heiv meg på bloggebølgen
Blandt annet... 2009 vil bli husket, det er året hvor jeg virkelig oppdaget hvor mye gode venner betyr og det er året da jeg innså at det ikke er så lenge til jeg er ferdig utdanna og det er på tide å finne ut hva man vil med livet. Gode ting å ta med videre inn i det nye året altså. Måtte 2010 bringe hell og lykke, utfordringer og slit, glede og tårer, smerte og grenseoverskriding. Men isbading får du meg aldri med på...

søndag 1. november 2009

Sukkernarkoman

I høst fikk jeg vite at jeg har matintoleranse. Det betyr at det er endel matvarer jeg ikke kan spise på et halvt år, og etter et halvt år tåler jeg det kanskje igjen. Uka før jeg fikk vite resultatene av testen var den mest fantastiske uka iforhold til mat jeg noensinne har hatt. Jeg spiste så mye godteri, sjokolade, ja, alt jeg ville  i en hel uke, uten å ha noe dårlig samvittighet. Jeg ante jo ikke hva jeg ikke tålte, så jeg måtte jo spise alt som var godt, det var kanskje siste gang på et halvt år. På slutten av uka var jeg så lei av godteri at jeg nesten håpa på at jeg ikke tålte det...


Det skulle jeg aldri ha tenkt, for spådommen slo selvfølgelig til. Ikke sukker på et halvt år! Jeg hadde jo forberedt meg ganske godt på å få vite resultatet, men sukker var å gå over streken. Sukker! Jeg har lest at man kan bli avhengig av mat. Mat kan ha samme effekt som narkotika, bare i litt mindre format. Det du ikke tåler er også det du som regel er avhengig av. Jeg lider nok av sukkeravhengighet. Da biopaten min foreslo at jeg kunne spise krompiller istedenfor sukker tok jeg han ikke helt avorlig. "Ja jeg får bare knaske masse krompiller istedenfor sjokolade, det blir jo akkurat det samme" Jeg trodde helt særiøst han tulla, krompiller istedenfor sukker, jeg fikk plutselig medlidenhet med de narkomane som blir tilbudt avrusing. Ingenting kan vel erstatte sukker? Men han var like særiøs. Det var da det gikk opp for meg. Jeg skal spise piller istedenfor sjokolade, sure føtter, krokodiller, peacemerker og alt annet Candyking har å by på.

Det var 22 september. Nå har jeg knaska krompiller i litt over en måned, og ikke smakt en eneste sjokoladebit etterpå. Og jeg kan bare si til alle andre avhengige der ute: Det er en vei ut av dette helvete du er i nå. Avhengigheten har overtaket nå, men du kan ta kontroll over ditt eget liv igjen. Jeg har vært der du er nå. Piller tenker du, er ikke det bare en ny avhengighet? Jo, kanskje blir du avhengig av krom. Pilleesken står i skapet, hvorfor ikke ta noen ekstra når man først er igang? Krom, mirakelpillene, det gjør så godt i kroppen å kjenne pille mot tunge. Helsekostbutikken er så nærme, det er bare å stikke ned å kjøpe en eske til. Det er hardt, men jeg har tro på at du kan klare det. Jeg har klart det, og kromsuget har ikke tatt meg ennå. Nå kan jeg gå igjennom godteridelen av butikken før kassa uten å høre ropene fra Sjokolade og Candyking. Jeg vet de er ensomme og trenger meg, men jeg kan ikke ta til meg alle som har problemer. Noen andre kommer til å adoptere de ganske snart. Noen som deg, som hører ropene og ikke klarer å snu deg bort.

Forresten, sjekk ut: the pink robots