Nattoget er helt fantastisk, og samtidig veldig sært. Du sitter inne i en togvogn sammen med masse andre folk. Å sove er noe av det mest sårbare jeg veit om. Så å gjøre det i en togvogn sammen med masse andre mennesker er egentlig litt rart. Jeg liker å snakke litt med sidemannen før vi sovner, hvis jeg sitter ved siden av noen. Det kan jo hende at han eller hun får høre meg snorke i løpet av natta, eller ser meg i en mindre heldig utgave av meg selv. Da vil jeg helst ha oppretta litt naturlig kontakt med vedkommende først. Hvis ikke kan det fort bli litt pinlig å våkne opp i samme togsete neste dag. Sist gang jeg tok nattoget satt jeg ved siden av ei gammel dame. Jeg hadde nettopp kommet hjem fra Paris, og var fortsatt litt gira etter min siste dag der... Så jeg sovna ikke med det første. Etterhvert sovna den gamle dama i setet ved siden av. Hun så så fredelig ut, og var rett og slett helt nydelig. Gamle damer kan være utrolig vakre. Så jeg bare måtte tegne henne. Jeg tror ikke hun oppdaga at jeg tegna henne, selv om hun våkna noen ganger. Har begynt å fundere på hva normene er for sånt. Skal man spørre om man kan tegne noen? Da blir det isåfall mye mer konstruert situasjon. Da blir magien i øyeblikket fort borte. Jeg hadde sikkert ikke fått lov til å tegne henne når hun sov heller. Dessuten blir man ganske anonym når man tegnes. Jeg klarer ikke å gjengi noen så likt akkurat. Også er det jo et offentlig sted. Men jeg veik ikke... Burde jeg kanskje spurt...
.jpg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar