Sukkernarkoman

I høst fikk jeg vite at jeg har matintoleranse. Det betyr at det er endel matvarer jeg ikke kan spise på et halvt år, og etter et halvt år tåler jeg det kanskje igjen. Uka før jeg fikk vite resultatene av testen var den mest fantastiske uka iforhold til mat jeg noensinne har hatt. Jeg spiste så mye godteri, sjokolade, ja, alt jeg ville  i en hel uke, uten å ha noe dårlig samvittighet. Jeg ante jo ikke hva jeg ikke tålte, så jeg måtte jo spise alt som var godt, det var kanskje siste gang på et halvt år. På slutten av uka var jeg så lei av godteri at jeg nesten håpa på at jeg ikke tålte det...

Det skulle jeg aldri ha tenkt, for spådommen slo selvfølgelig til. Ikke sukker på et halvt år! Jeg hadde jo forberedt meg ganske godt på å få vite resultatet, men sukker var å gå over streken. Sukker! Jeg har lest at man kan bli avhengig av mat. Mat kan ha samme effekt som narkotika, bare i litt mindre format. Det du ikke tåler er også det du som regel er avhengig av. Jeg lider nok av sukkeravhengighet. Da biopaten min foreslo at jeg kunne spise krompiller istedenfor sukker tok jeg han ikke helt avorlig. "Ja jeg får bare knaske masse krompiller istedenfor sjokolade, det blir jo akkurat det samme" Jeg trodde helt særiøst han tulla, krompiller istedenfor sukker, jeg fikk plutselig medlidenhet med de narkomane som blir tilbudt avrusing. Ingenting kan vel erstatte sukker? Men han var like særiøs. Det var da det gikk opp for meg. Jeg skal spise piller istedenfor sjokolade, sure føtter, krokodiller, peacemerker og alt annet Candyking har å by på.

Det var 22 september. Nå har jeg knaska krompiller i litt over en måned, og ikke smakt en eneste sjokoladebit etterpå. Og jeg kan bare si til alle andre avhengige der ute: Det er en vei ut av dette helvete du er i nå. Avhengigheten har overtaket nå, men du kan ta kontroll over ditt eget liv igjen. Jeg har vært der du er nå. Piller tenker du, er ikke det bare en ny avhengighet? Jo, kanskje blir du avhengig av krom. Pilleesken står i skapet, hvorfor ikke ta noen ekstra når man først er igang? Krom, mirakelpillene, det gjør så godt i kroppen å kjenne pille mot tunge. Helsekostbutikken er så nærme, det er bare å stikke ned å kjøpe en eske til. Det er hardt, men jeg har tro på at du kan klare det. Jeg har klart det, og kromsuget har ikke tatt meg ennå. Nå kan jeg gå igjennom godteridelen av butikken før kassa uten å høre ropene fra Sjokolade og Candyking. Jeg vet de er ensomme og trenger meg, men jeg kan ikke ta til meg alle som har problemer. Noen andre kommer til å adoptere de ganske snart. Noen som deg, som hører ropene og ikke klarer å snu deg bort.

Forresten, sjekk ut: the pink robots

http://www.myspace.com/thepinkrobotsnorway