Nå er det omtrent akkurat tre år siden jeg var i Palestina på Journey for Justice i regi av KFUK/M, og besøkte YMCA i Beit Sahour. Har ikke tenkt så mye på Palestina i det siste, men idag var plutselig alt tilbake.På skolen idag skulle jeg planlegge undervisning i RLE (nye KRL), og tema er den ortodokse kirke. Flink pedagog som jeg er må jeg selvfølgelig variere undervisninga med ulike virkemidler. Sist jeg var i en ortodoks kirke var i fødselskirken i Bethlehem, så jeg begynte derfor å se på bilder.
Med en gang jeg ser på bildene fra Palestina er det som om jeg er tilbake. Inne i kirkerommet i Bethlehemskirka først, den lave døra inn til kirka, hvor du må bøye deg ned for å komme .JPG)
inn. Luktene som møter deg inne, røkelse, lys, gammel stein og innestengt luft. Det dempede lyset, lykter og levende lys og ikoner. Og innerst i rommet, den slitte trappa ned til fødselsgrotta, der utallige pilgrimer har gått før deg, på vei inn til det hellige. Nede i grotta, en stjerne i gulvet, det helligste, mirakelstedet. Det var her det skjedde, en gang, kanskje... For man vet jo ikke sikkert. Men når man er der er det ikke så viktig om det var her eller 100 m unna.
.JPG)
inn. Luktene som møter deg inne, røkelse, lys, gammel stein og innestengt luft. Det dempede lyset, lykter og levende lys og ikoner. Og innerst i rommet, den slitte trappa ned til fødselsgrotta, der utallige pilgrimer har gått før deg, på vei inn til det hellige. Nede i grotta, en stjerne i gulvet, det helligste, mirakelstedet. Det var her det skjedde, en gang, kanskje... For man vet jo ikke sikkert. Men når man er der er det ikke så viktig om det var her eller 100 m unna. Mitt andre møte med Palestina var på korøvelse med Strindheim Ten Sing. Vi fikk besøk av en fra Beit Sahour YMCA som fortalte fra Palestina. Han forteller om checkpoints, aparteidmuren, opproting av oliventrær, bønder som ikke kommer til oliventrærne sine, bosetninger, den livsfarlige jobben som ambulansesjåfør, turene hans ut av landet som har endt med timeslange forhør på vei gjennom passkontroll, ydmykelser, sorg og krenkelser. Han er bare et vanlig menneske, hverken medlem av Fatah eller Hamas, men en kristen palestiner som bor på gjetermarken utenfor Bethlehem. Det gjør et sterkt inntrykk, følelsene jeg hadde da jeg kom tilbake fra Palestina kommer tilbake til meg. 
Maktesløsheten overfor konflikten, menneskeskjebnene, ydmykelsen, som jeg kan gjøre så lite med. Tankene om hvor heldig jeg er som bor i Norge, er fri og kan reise hvor jeg vil. Det uvurdeelige menneskelivet. Stolthet over alle de menneskene som kjemper for fred og mennesker i en situasjon som kan virke håpløs. Håpet som disse menneskene skaper.
Maktesløsheten overfor konflikten, menneskeskjebnene, ydmykelsen, som jeg kan gjøre så lite med. Tankene om hvor heldig jeg er som bor i Norge, er fri og kan reise hvor jeg vil. Det uvurdeelige menneskelivet. Stolthet over alle de menneskene som kjemper for fred og mennesker i en situasjon som kan virke håpløs. Håpet som disse menneskene skaper. Aller mest har denne dagen minnt meg på at jeg skal tilbake til Palestina, et fantastisk land, kultur og mennesker, i en tragisk situasjon.
.jpg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar