Ny blogg!

Jeg har fått ny blogg. Blogger er ut, wordpress er inn! Helene i Trondheim er blitt til Harefrøken! Sjekk det ut :-)

Helene i Trondheim

Jeg er tilbake!

Helene i Trondheim dro på sommerferie, og bloggen blei igjen i Trondheim. Nå er sommerFERIEN (vi håper det fortsatt er litt sommer igjen, selv om det ikke er mer ferie) over og det er bloggetid igjen! Dessuten er det eksamenstid, og som alle veit er eksamen = prokastinering = blogg :-)

Hva blei egentlig ferien brukt til? Her kommer sommerens liste.

1. Kjørt båt for første gang.
2. Kan kalles tindebestiger og brevandrer. Uranostind 2149 m.o.h. I say no more!
3. Har brukt ordet URA flere ganger denne sommeren enn tilsammen i hele sitt liv. Uren, luren himmelturen, steinrøys steinrøys svelt i hjel. 
4. Spist like mye bær som annen mat
5. Nattbada
6. Sovi under åpen himmel
7. Har lært at "merket sti" på kartet betyr at det er merket, men ikke at det nødvendigvis er sti. (Les: UR) 
8. Hatt sangkonkurranse i dokø
9. Har lært at stein har ulik lyd etter type, hvordan de ligger og størrelse. (Se punkt 3 og 7)  
10. Blitt hoppende glad 
11. Hatt filmmaraton på en regnfull dag
12. Sydd festivalskjørt
13. Liggi i fosterstilling med magekramper og ledd så jeg har grini takket være Mariannes plutselige nattlige innsikt: "Det er bedre med flere måneder i strekk enn å ta fire måneder å dele på to."
14. Har gjenoppdaget fantastiske badetjern.
15. Blitt litt klokere etter å ha lest Khalil Gibran - Profeten, Pinnsvinets Eleganse og Paulo Coelho.
16. Finni ut at det er bedre å være matforgifta sammen med noen enn alene. 
17. Fletta blomsterkrans til nydelige kusiner og andre venner.
18. Vært i badeland til hendene med riktighet kunne kalles svamper
19. Har syngi og dansa til Gåte, Thomas Dybdahl, Los Horribles, Mhoo, Ingrid Olava, Hjàlmar, Groovy Company, Röyksopp, Skambankt, Navigators(fra soveposen) de Lillos og Sivert Høyem.
20. Ledd, grått, dansa, sloss, drømt, syngi og fundert på livet, kjærligheten, katter og alt det andre. 

Å sykle

Salige er de syklende. I fullsommerfryd
svever de, nesten to meter over bakken
I dirrende solpletteringlende speil av hete
mens lyset dasker dem muntert over ansiktene
lattermilde i sykkelbjellenes løvrom

Salige er de syklende. I sjøer av duft
gjennom marker som svimer i kornsus og sol
I nedoverbakkenes frinav, med håret i vinden
Overalt, selv inne i skogen, hører de den store
sangflaten havet suse i løvtaket over dem

Salige er de som sykler. I blaff av lykke
forenes de med selve jordens dufter: Aften
Varm august. De sykler rett opp på himmelen
slenger syklene fra seg mellom stjernebildene
der de hjul mot hjul blir liggende og spinne

-Stein Mehren

Din skatt

Bak muren

Ferdig signert, men ikke helt tørt...
Inntrykk og erfaringer fra Palestina på et lerret.

Prokastinering

Jeg lærte et nytt ord for en stund siden. Prokastinering. Nå har jeg praktisert det. Studenter, særlig av typen skippertaksmennesker, er en utsatt gruppe for prokastinering. Eksamenstida er en høyrisikotid for store forekomster av overnevnte. Prokastinering forutsetter en viktig oppgave eller gjøremål man skal ha gjort. Symptomene kan komme fort, ja nesten før man har satt seg ned med oppgaven.

Vanlige symptomer er:

• Vask av leiligheten virker som en belønning.
• Man får plutselig behov for å vaske vinduene, skrubbe ovnen, inklusiv steikebrett, og avtine fryseren 
• Alt tøyet er vasket og har fått brettekanter i skapet.
•  Du blir skuffet om det ikke har skjedd noe på Facebook på en time, og starter samtale med fire stk samtidig på chatten.
• Du begynner å legge planer for høsten.
• Du rydder opp i mappene på datamaskinen.
• Du finner ut at kjendiskokkeprogrammer er ganske interessante
• Du finner ut at det er på tide å oppdatere bloggen din. 

Prokastineringen har fått et nytt offer. Det er ikke jeg som lider, ikke ennå, ikke før på torsdag,... Da kommer skippertaksdagen...

Se min kjole!

Av barn og fulle folk hører du sannheten heter det visst. Fulle folk kan noen ganger glemme det de sa til neste dag, men barn husker, og mener det samme neste dag. Derfor hører jeg mer på barn. Jeg blei ganske så glad da jeg skulle hilse på 3. klasse idag, klassen som jeg skal være lærer for i hele neste uke. Da barna strømmet inn fra skolegården hørte jeg hvin og gledesutbrudd. Studentene er her! ,også, Oooi, hu var fin!, oiii, ja... Se så fin kjole! Se min kjole! Jeg følte meg litt som en utstillingsdokke der jeg stod, men samtidig var det noe herlig barnslig og naivt over gledesutbruddene deres. Jeg tror jeg skal klare meg fint som lærer for 22 herlige unger i en uke når jeg klarte å sjarmere dem i senk med lilla kjole som start...

Fjolls til fjells!

Billett til Vinjerock er kjøpt, fraktet hjem og i hus! Nå må jeg bare finne et lurt sted å oppbevare den fram til jeg skal opp til Jotunheimen i juli. Hurra!

Noen smakebiter fra fjorårets uforglemmelige fjelleventyr:

Den ene jenta, og den andre jenta...

Det var en gang to jenter, som tenkte at dagen idag var en fin dag, ja nettopp idag var en fin dag til å gå en tur. Den ene jenta bodde på den ene sida av dalen, og den andre jenta bodde på den andre sida av dalen, og siden de ville gå tur sammen, fordi turer sammen med en god venn ofte er bedre, ja, ofte mye bedre, enn turer aleine, bestemte de seg for å møtes midt på brua som gikk over elva nedi dalen. Den ene jenta på den ene sida av dalen bega seg ut på ferden nedover bakkene. Hun bodde på solsida av dalen, og der hadde allerede blomstene begynt å titte fram... Sånt må man ta bilde av tenkte den ene jenta, og tok fram kameraet sitt. Når den ene jenta er på tur blir det ofte mange bilder...

Litt lengre ned i bakkene fant den ene jenta planter som hadde liggi under snøen hele vinteren, og som jenta syns var ganske vakre og minnet henne om alt som hadde vært en gang, men som blei borte.Enda lengre ned i bakken møtte jenta en kattepus som gjerne ville hilse på. Kattepusen var riktig så kosete, og ville egentlig være med på turen, men det kunne den jo ikke. Man kan ikke bare ta med seg pusekatter på tur sånn helt uten videre...

Etter å ha kommet ned til brua etter blomster-, foto-, og kattehindringer gjenstod det bare å vente litt på den andre jenta. Men gode venner er verdt å vente på tenkte den ene jenta for seg selv. Hun visste også at andre ofte venta på henne, og derfor må man iallefall tåle å vente på andre litt.

Turen gikk fra Brua oppover elva. Mye ble prata om og mye ble sett. Etter en stund fant de to jentene ei huske som minnet dem om da de var barn. Og jammen var det ikke like gøy å huske nå som da de var små.

Turen gikk videre langs elva hvor jentene fikk se mange nye og spennende steder som de aldri hadde sett før. Et av disse nye og spennende stedene var Hølet. Hadde det ikke vært for det fine skiltet som stod langs elva hadde vel ikke jentene en gang oppdaget at de var på et sted av større betydning. Men Hølet har nå gjort et uutslettelig inntrykk med sin flotte beliggenhet mellom veien og parkeringsplassen som er der.

Jentene kom også over et skilt som var inspirert av ordtaket: Tale er sølv, taushet er gull.

Turen ble avsluttet i Hokksund sentrum der jentene spiste årets første softis. Da var en kommunegrense krysset, et nytt sted, Hølet, oppdaget, de var litt rikere på kunnskap om tømmerfløting, bl.a. visste de at man var heldig hvis man var steinberging før i tida, da var man sikra en jobb i tømmerfløtinga, og man hadde sett Hokksunds eneste lyskryss gå i spinn av alle bilene som kom etter hverandre. Sånn går det når lyskryss blir stilt inn til å bli grønt når det kommer en bil, og skal være rødt hele tiden ellers... Og alle var enig om at det hadde vært en fin tur!

Nattlige tegninger

Nattoget er helt fantastisk, og samtidig veldig sært. Du sitter inne i en togvogn sammen med masse andre folk. Å sove er noe av det mest sårbare jeg veit om. Så å gjøre det i en togvogn sammen med masse andre mennesker er egentlig litt rart. Jeg liker å snakke litt med sidemannen før vi sovner, hvis jeg sitter ved siden av noen. Det kan jo hende at han eller hun får høre meg snorke i løpet av natta, eller ser meg i en mindre heldig utgave av meg selv. Da vil jeg helst ha oppretta litt naturlig kontakt med vedkommende først. Hvis ikke kan det fort bli litt pinlig å våkne opp i samme togsete neste dag. 


Sist gang jeg tok nattoget satt jeg ved siden av ei gammel dame. Jeg hadde nettopp kommet hjem fra Paris, og var fortsatt litt gira etter min siste dag der... Så jeg sovna ikke med det første. Etterhvert sovna den gamle dama i setet ved siden av. Hun så så fredelig ut, og var rett og slett helt nydelig. Gamle damer kan være utrolig vakre. Så jeg bare måtte tegne henne. Jeg tror ikke hun oppdaga at jeg tegna henne, selv om hun våkna noen ganger. Har begynt å fundere på hva normene er for sånt. Skal man spørre om man kan tegne noen? Da blir det isåfall mye mer konstruert situasjon. Da blir magien i øyeblikket fort borte. Jeg hadde sikkert ikke fått lov til å tegne henne når hun sov heller. Dessuten blir man ganske anonym når man tegnes. Jeg klarer ikke å gjengi noen så likt akkurat. Også er det jo et offentlig sted. Men jeg veik ikke... Burde jeg kanskje spurt...

Her er hun iallefall. En gammel dame i natten på vei til Trondheim.

Påskemysteriet

Noen ganger i livet oppdager man at man er nordmann. Jeg oppdaget det igår. Jeg befant meg 1000 m.o.h. med resten av familien, med ski på beina, Bergans regnjakke, i sludd, hagl og tåke, og vi hadde tenkt til å kjøre opp og ned denne bakken i noen timer, sånn for gøy. Jeg tror ikke mange andre enn nordmenn vil synes det er definisjonen på en perfekt påske. 

Paris i et nøtteskall

Selvfølgelig får man ikke plass til Paris i et nøtteskall. I et nøtteskall ville man kanskje fått plass til noen dråper fortauskaffe, noen baguettsmuler, en bit av en skolisse, minnene av et maleri og en bit av et postkort. Eller vi kan få plass til noen av de 900 bildene jeg tok mens jeg var på tur. Et lite utvalg altså...

Trappa til Jenny, jeg vil også ha en sånn trapp, i Paris!

Morgentrim! Dudu-dududu-dutt-dutt-du...

Turisten!

Rodin kan sakene sine... 

Museet for impresjonistisk kunst - Orly

Louvre

Mona Lisa i fokus...