Vår!

Brukte funn!

På lørdag var det brukt- og antikkmesse. Jeg liker brukt- og antikkmesser. Det er godt organisert, sære selgere (ofte med samlemani), noe er selvfølgelig dyrt, men du kan gjøre endel kupp, det er mye mere fint og gammelt å finne enn på loppis, og plutselig er det spontanopplesning av dikt utafor vaffelkafeen i foajeen. Det har sjarm på høyt nivå! Jeg forelsket meg flere ganger i løpet av turen inne på samfunnshuset. Jeg faller lett for fine bokser, så nå er samlinga øverst på kjøkkenskapene utvida med to. Ellers har jeg fått meg hjulvisp av god gammel kvalitet (håndvispeepoken i mitt liv er offisielt over), desilitermål som ikke er til bruk ved salg, eggeglass og en bunke med gamle postkort. Da snakker vi ikke postkort fra Bergen, men kort i gammel stil med franske damer i svarthvitt. Selgeren, type gammel kortsamler, blei helt betatt av at jeg i det hele tatt var interessert i å kjøpe kort og samtidig var så ung (jeg dro gjenomsnittsalderen betraktelig ned der inne), at han omtrent gav meg kortene. Jeg tror han hadde ett håp om at han hadde møtt den nye generasjonen med kortsamlere og så på dette som en investering.Han er fornøyd, jeg er fornøyd og alle er glade!

Landskapsbilde

Jeg har nå bestemt meg for hvilket bilde jeg skal male i kunst og håndverk. Vi har fått oppgave å ta utgangspunkt i et landskapsbilde og abstrahere det. Så etter påske skal jeg gi fatt på det. Bildet er selvtatt på Island i høst. Håper jeg klarer å få fram eventyrstemninga som er i det.

Make something rema(r)kable

Å pakke inn gaver i avispapir er sterkt undervurdert. Det kan faktisk bli riktig så pent skal jeg si deg. Jeg blei iallefall fornøyd med gavene jeg pakka inn istad!

Vårdikt

Det er vår!
Kulda har slippi kveletaket
Sluddet har lagt seg som en forkjølelse over byen og vi vasser i slaps og søle.
Sneipene blomstrer i grøftekanten
Hundebæsjen gjenoppstår fra glemselens tid.
Fryd deg, det er vår!

Tett i pappen...

I dag er jeg syk. I går var jeg på stadiet der jeg ikke orket å stå opp om morgenen. det skjer en del morgener, men denne morgenen klarte jeg faktisk ikke å stå opp fordi jeg var syk og ikke bare fordi jeg plutselig finner ut at å sove litt lengre er en veldig god idé, helt til jeg oppdager at jeg er student og liksom skal studere på dagen og ikke ligge i senga. Resten av dagen, etter at jeg hadde kommet meg opp av senga, ble tilbrakt på sofaen som er ca 5 meter unna senga, riktignok i et annet rom. Det er en av fordelene med studenttilværelsen, alt i hjemmet er ikke lengre borte enn at en snegle ville tenkt at han bodde i en passe stor villa i Sneglekollåsen, dvs. hakket romsligere enn sneglehuset. I sofaen blei jeg resten av dagen, i et ufattelig disharmonisk antrekk som bestod av en rød/rosa stripete singlet, brun god, slækk ulljakke og blomstrete lakserød svær pysjbukse. For å toppe det hele var håret 3. dags fett og fint med sovesveis fra en natt med mye nesepussing.

Flaks at det var etter denne dagen jeg skule ta nattoget til Oslo, og ekstra flaks at det var denne dagen jeg hadde bestilt sovekupe til feil dag, så natten måtte tilbringes i et sete i fosterstilling/ball, skrånende sittende eller i svak s på siden med bøy i hofta (det er de tre stillingene jeg har finni ut funker på nattoget, favoritten er foreløpig fosterstilling/ball). Etter å ha unnskyldt nesepussing, snufsing og andre lyder i løpet av natten på forhånd til sidekvinnen, som selvfølgelig var veldig forståelsesfull, hva annet kan man egentlig si? ”Nei du det syns jeg ikke noe om, kan du ikke gå å stelle deg på gangen å snufse deg gjennom natta, sitte på do eller no sånt. Jeg gidder ikke å høre på snufsinga di, det er faktisk ille nok at jeg må tilbringe natta i et togsete.” Det kunne man selvfølgelig sagt, men hun gjorde forunderlig nok ikke det… Natta forløp seg fint i mange timer, fosterstilling ,  sovende rumpe og bein, nesepussing,  sittende stilling, nakkestrekk, nesepussing, S-stilling, nesepussing,  Otrivin, og sånn gikk no timan. Men så kom nattens høydepunkt. Sammen med de vante toglydene blandet snart en ny lyd seg. Først ganske svakt, men etter hvert kunne du ikke la vær å legge merke til den, og snart stjal den all din oppmerksomhet. En inntrengende piping. Jo mer du prøvde å tenke på noe annet, jo mer intenst var den der. Jeg kjempet med lyden en stund og innså at det var håpløst, siden lyden sannsynligvis ikke brydde seg om jeg vant. Jeg tror aldri vi blei enige om spillereglene. Så fant jeg øreproppene. Jeg liker ikke ørepropper. Jeg kan heller sove med masse brøk enn å stappe øra fulle. Men lyden hadde overmanna meg, den måtte vekk. Jeg stappa øreproppene inn.

Alle lyder blei dempa. Den var borte! Eller… nei. Den var der, svakt, i bakgrunnen. Og den blei sterkere, jo mer jeg ikke tenkte på den, jo sterkere blei den. I tillegg følte jeg meg så tett som jeg aldri hadde vært. I tillegg til å være tett i alt som hang sammen med nesa føltes det nå ut som at hele hjernen min var avstengt. Hvordan jeg klarte å registrere lyd i det hele tatt var jo ganske underlig. Men det klarte jeg altså. En intens piping… Noen ganger skiftet den tonehøyde, og andre ganger hørtes det ut som den skulle forsvinne, for så bare å komme mer inntrengende tilbake. Da den endelig forsvant var vi på Lillestrøm og Oslo var neste stopp om 10 min…

Resten av denne dagen ble tilbrakt på møte i Bispedømmerådet med data, dorull, Otrivin, paracet, Pepsi Max, vann og te foran seg. Strategisk snyting kan bli et viktig politisk manipuleringsverktøy. Snyt deg hvis noen sier noe uinteressant, eller du er uenig i det som blir sagt. Jeg prøvde ikke ut metoden selv, men tror det hadde blitt en stor suksess politisk. Tips til skoledebatter!

På kvelden dro jeg på overraskelsesbursdagsbesøk hjem til mamma, og blei tatt imot med åpne armer, jubel og kake. Jeg bestemte meg der og a for å begynne å teste sukker igjen, og har ikke angra siden. Kaka var søt, man kan ikke spise mer enn et lite stykke i uka av sånt tror jeg, bolle var godt, sjokolade var altfor søtt, og kneippbrød med makrell i tomat var helt fantastisk. Det må være favorittmaten min nå! Glem sjokolade, det er makrell i tomat som gjelder! Den gastronomiske opplevelsen var like stor som om jeg skulle vært på hoffmiddag.

Nå skal natten tilbringes på toget tilbake til Trondheim, denne gangen riktignok i liggende posisjon, uten pipelyd og med sukker i blodet. Oh joy!

Mars i Paris

Blogging er visstnok ut, og det nye er glogging! Jeg må jo sjekke det ut for å prøve å henge med på det nye som skjer. Litt morsommere å lage en glogg enn å lage en veggavis... Jeg er offisielt imot veggaviser. Lag en ordentlig avis, eller noe som kan ha verdi litt lenger enn to uker...


Så her er mitt testforsøk med glogster. 
Tema: herlig Paris i Mars!

Helene snart i Paris

Helene i Trondheim skal gjøre gjesteopptreden som Helene i Paris. Paris! Kjærligheten, cafeenes og museenes hjemby. Jeg og kameraet mitt skal få en nydelig langhelg i vårlige Paris. Vi skal besøke Jenny B&B som nesten er blitt fransk i løpet av det halvåret hun har bebodd byen i sin lille loftshybel. Fins det noe bedre enn en tur til Paris? Akkurat nå kan jeg ikke skjønne det. Lovre... Mona Lisa er fortsatt Mona Lisa selv om det er mye mindre enn man tror(selv om jeg nå har forminska det til 10x10 cm i hodet mitt for ikke å bli skuffa) og selv om det er bak masse glassplater. Det er fortsatt det da Vinci malte. Og samtidskunsten, og klærne. Hvis noen har tips til hvordan få med seg mer enn man har plass til så mottas de med takk. (Takk og bukk!) I mellomtida får jeg prøve å krympe klærne jeg skal ha med.

Au revoir!

En nomade med mange hjem

Hva er egentlig et hjem? Trondheim er hjemme, i leiligheten bak den røde døra med Lise. Men så har man jo andre hjem. I Krokstadelva hos mamma og pappa, i eventyrhuset med hage der blåveisen vokser i plenen, der man ser elva strømme i dalen og edderkoppene invaderer soverommet. Men jeg har også et hjem hos Idunn og Emir. I leiligheten der middagene er gode, man kan sovne på sofaen etter en lang dag i praksis. Et annet hjem er nattoget til NSB. En liten kupe for meg selv, med vask, to senger, der man våkner opp et helt annet sted enn man la seg. Eller en stol  der man kan krype opp i fosterstilling og søvnen blir forstyrret av natteravner i telefonsamtaler med potensielle kjærester, og se fjellene suse forbi utenfor vinduet, soloppgangen over vidda. (Freedom!) Det føles godt å være en nomade, ikke rotløs, heller mange røtter.

Hva er så et hjem?

Først og fremst er det følelsen du får. Du er hjemme og ikke på besøk.Sagt med Coop: Litt ditt...